Blodbanken

Blodet består av:

• Røde blodlegemer: transporterer surstoff
  
• Hvite blodlegmer: bekjemper infeksjoner
• Blodplater: stopper blødning
• Plasma: Væsken som blodlegemene og blodplatene flyter i. Inneholder blant annet livsviktige proteiner og stoffer som er nødvendige for å stanse blødninger
  

Blodet består altså av mange forskjellige komponenter. Etter tapping sendes blodposen til komponentfremstilling, hvor blodet ”deles opp”. Blodet kan dermed gi hjelp til mange pasienter og pasientene får bare den eller de blodkomponenten(e) det er behov for. Ved hjelp av komponentfremstilling kan vi utnytte blodet maksimalt samtidig som vi kan gi de ulike blodkomponentene optimale lagringsbetingelser. Kravet til optimale lagringsbetingelser er ulike for de forskjellige blodkomponentene.

Røde blodlegemer (erytrocytter)

Oppbevares i en spesiell preserveringsvæske og kalles SAGMAN-blod. Produktet brukes når pasienten har blodmangel og brukes til alle typer pasienter med anemi. Dette kan komme akutt pga blødning eller som ledd i alvorlig sykdom, for eksempel kreft. SAGMAN-blod lagres i blodbankskap ved 2 – 6 °C i inntil 35 døgn.

Blodplater (trombocytter)

Vi henter ut skiktet mellom plasma og de røde blodlegemene (buffycoatlaget) og fremstiller blodplater av dette. Blodplatene lagres ved +22 °C og har bare 7 døgns holdbarhet. Blodplatene må være i bevegelse under lagringstiden og må derfor ligge på en spesialkonstruert vippe.

Blodplatene er nødvendige for en normal koagulasjonsprosess og gis hovedsakelig til pasienter som behandles med cellegift og til pasienter som har fått transplantert benmarg. Overføring av blodplater kan også være nødvendig ved større blodtap og blødningsfare ved andre spesielle forhold.

Det er av og til behov for store mengder blodplater av en bestemt type, og i så fall kan det med spesielle maskiner tappes bare blodplater fra giveren - trombaferese. 

Plasma

Inneholder viktige proteiner som albumin, globuliner og koagulasjonsfaktorer. Plasmaet fryses hurtig ned til -40 ºC og oppbevares frosset. Det foreligger her i Norge pr. d.d. en nasjonal avtale med firmaet Octapharma som har en fraksjoneringsenhet Østerrike. Ca en gang i måneden samles det opp plasma fra hele landet og sendes i frysebil til fraksjoneringsenheten. Her blir plasmaet virusinaktivert og fraksjonert, og det blir fremstilt plasmabaserte legemidler som blodbanken kan kjøpe tilbake.

Plasmabaserte legemidler som brukes i Norge:

• Virusinaktivert plasma: benyttes til transfusjon ved større operasjoner, brannskader og visse blødningsforstyrrelser.
• Albumin: Albumin er det proteinet det er mest av i plasma, og kan gis i situasjoner med akutt eller langvaring proteintap.
  
• Faktorpreparater: Dette er en livsviktig medisin til blødere.
• Gammaglobulin: Dette preparatet benyttes ved gammaglobulinmangel og lignende tilstander, samt ved behandling av noen autoimmune sykdommer. 

Den gruppen som bruker mest blod er pasienter med blodsykdommer og kreft. Enkelte pasientgrupper har sykdommer som krever livslang behandling med blodprodukter. Noen pasienter trenger svært rask tilgang på blod. For eksempel pasienter som blør uventet under operasjon eller kvinner med komplikasjoner ved fødsler.

Dette brukes blodet til:

• Ved akutt-tilstander, ulykker, skadebehandling og andre store operasjoner er det ofte behov for blodoverføring. Hovedsakelig overføres røde blodlegemer, men også blodplater og plasma. 
  
• Ved komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel kan det være behov for blodtransfusjon til både til foster, fødende og nyfødte.
  
• Blodoverføring inngår som en viktig del av behandlingen ved ulike former for kreft. Til leukemipasienter brukes spesielt konsentrat av blodplater. 
  
• Ved omfattende brannskader er overføring av plasma kritisk for å kompensere for væsketapet. 

Hver gang du gir blod, tar vi prøver til følgende tester: 

• Hemoglobin (blodprosent). Minimumsverdi: Kvinner 12,5 g/dl. Menn 13,5 g/dl.
  
• Hvite blodlegemer og blodplater?
  
• ABO- og Rh(D)-typing
  
• HIV
  
• Hepatitt B og C
  

Noen ganger utfører vi også tester på

• Ferritin (jernlager)
  
• Malaria
  
• Andre blodtypeundersøkelser

Blodtypene er arvelige egenskaper på de røde blodlegemene. De viktigste blodtypesystemene er ABO-systemet og Rh-systemet. I en norsk befolkning er fordelingen slik:

ABO-systemet:

• A - 49 %
• O - 39 %
• B - 8 %
  
• AB - 4 %

Rh-systemet:

• Rh (D) positiv 85 %
• Rh (D) negativ 15 %

Disse to systemene virker sammen. Du kan enten være A+ eller A-, B+ eller B-, og så videre. Det finnes også andre, men mindre viktige blodtype-systemer.

Fordelingen av blodtyper er lik hos givere og mottakere. Derfor trengs alle blodtyper.

Det har ingen helsemessig betydning hvilken blodtype man har.

Ved forskningsprosjekter hvor blodprøven kan identifiseres, skal blodgiveren informeres og gi sitt skriftlige samtykke. Dette gjelder også dersom blodprøven er avidentifisert (merket med tappenummer eller annen kode for identitet). 

Ved mange sykehus og institusjoner drives det forskning der målet er å forbedre behandlingstilbudet til pasientene. På skjemaet du fyller ut når du gir blod spør vi derfor om du godtar at anonymiserte prøver av ditt blod kan brukes til forskning.

Alle forskningsprosjekter som mottar blod fra norske blodbanker foregår ved anerkjente forskningsinstitusjoner. Prosjektene er vurdert og anbefalt av en komité for medisinsk forskningsetikk. Blodbanken kan gi nærmere informasjon om de aktuelle prosjekter som mottar prøver til forskning.

Hvis det blir tatt prøveglass til forskning, vil dette utgjøre små mengder blod, og være uten betydning for blodgiverens helse. Den totale mengden blod som tappes, vil aldri overstige 525 ml. I tillegg kan det være aktuelt å bruke overskuddsprodukter som oppstår når blodbanken behandler blodet videre i produksjonsprosessen. Dette gjelder først og fremst de hvite blodlegemene, som ikke brukes til pasientbehandling, og som vanligvis blir fjernet og kassert. Det kan også forekomme at blod som har blitt for gammelt til å brukes til pasientbehandling, kan brukes til forskning.

Spørsmålene på spørreskjemaet gjelder kun anonymiserte prøver. Du vil derfor ikke kunne få vite noe om resultatene, og vil ikke bli kontaktet.

Det er full anledning til å avslå at ditt blod blir brukt til forskning. Du er hjertelig velkommen som blodgiver selv om du ikke vil gi til forskning. Blodbankens personale svarer gjerne på spørsmål.

Eksempler på forskningsområder:

• Ved forskning som studerer hvordan en sykdom påvirker bestemte bestanddeler i blodet, eller hvordan arvelige miljømessige forhold disponerer for sykdom, vil det være behov for prøver fra friske personer for å fastslå hva som er normalt. 
• Blodets celler og plasma inneholder en rekke forskjellige stoffer, og det drives mye forskning for å kartlegge disse stoffene, og fastslå deres funksjon. 
• Blodet inneholder mange forskjellige celletyper, og det forskes for å finne ut mer om de enkelte celletypene, for eksempel hvordan normale celler av en bestemt type reagerer på forskjellige påvirkninger.
• Det drives forskning og metodeutvikling for å forbedre blodproduktenes kvalitet og holdbarhet, og for å finne bedre teknikker til å skille de forskjellige bestanddelene i blodet fra hverandre.
• Blod eller bestanddeler av blodet kan være nødvendig som tilsetningsstoffer for å få andre celler, for eksempel celler fra pasienter, til å vokse under laboratoriebetingelser.​