We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.
Blodgiving
Blod er et levende materiale og selv med moderne og avansert teknologi kan ikke blod fremstilles kunstig – det må gis. Blodet brukes til mange typer pasienter og behandlinger, for eksempel ved kreftbehandling, operasjoner, ulykker, svangerskap og fødsel. Det finnes ingen erstatning for blod og mange pasienter er derfor helt avhengige av at noen gir blod.
Hovedregelen er at alle friske mennesker over 18 år kan melde seg som blodgivere. Du kan gi blod inntil fire ganger i året.
Du må beregne omtrent en halvtime når du skal gi blod, inkludert forberedelser, tapping og hvile etterpå.
Du kan når som helst i prosessen stille spørsmål om du lurer på noe. Personalet har taushetsplikt.
Blodgiving skal ifølge blodforskriften være frivillig. Du får ikke betalt for å gi blod.
Du behøver ikke henvisning for å gi blod. Du kan melde deg som blodgiver ved alle blodbanker og giversteder i Norge ved å registrere deg på nettstedet GiBlod. Du kan også melde deg som blodgiver direkte hos din blodbank.
Før
Blodoverføring må ikkje skade verken blodgivar eller mottakar. Derfor vurderer blodbanken kvar blodgivar nøye før dei eventuelt får gi blod. Kvar gong du skal gi blod må du først fylle ut eit spørjeskjema, du kan sjå korleis skjemaet ser ut på lenka under. Skjemaet hjelper til med utveljinga av blodgivar.
Etter at du har fylt ut skjemaet blir du intervjua av helsepersonell ved blodbanken. Første gong du er innom informerer vi deg om kva det vil seie å vere blodgivar. Ved registrering, eller før første blodgiving, skal du vise legitimasjon. Vi vil også ta blodprøver av deg, og eventuelt kontrollere blodtrykk og puls.
Ved kvar blodgiving tar vi smittetestar for virus som kan innebere ein risiko for smitteoverføring av langvarige infeksjonar med livstruande komplikasjonar til pasienten.
Du bør ete før du skal gi blod, i tillegg til å drikke litt meir enn vanleg både før og like etter tapping.
I nokre tilfelle kan det hende at ein blodgivar må ha kortare eller lengre opphald mellom blodgivingar. Det kan vere lurt å lese gjennom «Når kan eg ikkje gi blod?» og «Kven kan ikkje gi blod i Noreg?» (sjå under) før du skal gi blod, slik at du slepp å komme forgjeves. Kontakt blodbanken om du er usikker.
Personar som ikkje er friske.
Personar under 18 år.
Personar som veg under 50 kg.
Personar som bruker medikament fast. Unntak er p-piller, allergimedisin og middel mot lågt stoffskifte. Utover dette er det behov for individuell vurdering av fagpersonell.
Personar som har hjarte-, lever- eller lungesjukdom, har hatt blødingstendens, eller kreft. Unntak kan vere basalcellecarcinom og celleforandringar på livmorhalsen, kontakt blodbanken.
Menn som har eller har hatt seksuell kontakt med menn. Minimum 12 månaders karantene etter siste seksuelle kontakt.
Kvinner som har eller har hatt seksuell kontakt med menn som har hatt sex med menn, får minimum 6 månaders karantene etter siste seksuelle kontakt.
Personar som bruker eller har brukt dopingmiddel eller narkotiske middel som sprøyter. Personar som har eller har hatt seksuell kontakt med person som bruker eller har brukt dopingmiddel eller narkotiske midlar som sprøyter, får minimum 6 månaders karantene etter siste seksuelle kontakt.
Personar som sel eller har selt seksuelle tenester: Minimum 12 månaders karantene etter siste seksuelle kontakt.
Personar som har opphalde seg samanhengande i minst 6 månader i land der malaria har stor utbreiing. Ein del blodbankar tar malariatest. Dersom ein testar negativt for malaria etter opphaldet, kan ein framleis bli blodgivar.
Personar som har fått blodoverføring i Storbritannia etter 1980.
Personar som er fødde i Amerika sør for USA, har ei mor fødd i desse landa eller fått blodoverføring i desse landa, på grunn av mogleg førekomst av T. Cruzi. Nokre stader blir blodgivarar godkjente frå desse landa ved negativ test på T. Cruzi og etter å ha budd 6 månader i Noreg.
Personar som har opphalde seg meir enn 5 år til saman i Afrika sør for Sahara (gjeld ikkje Egypt, Libya, Tunis, Algerie eller Marokko). Det same gjeld dersom seksualpartnar har opphalde seg meir enn 5 år til saman i desse områda.
Om du har partnar frå eit land med høgare førekomst av Hepatitt C, får du karantene i 5 år etter at samlivet starta. Dersom samlivet eventuelt stansar, må du vente 6 månader med å gi blod.
For å bli blodgivar må du registrerast i dataregisteret til blodbanken. Dette er nødvendig av fleire årsaker:
vi må ha høve til å komme i kontakt med blodgivarane våre
vi må kunne dokumentere at gjeldande regelverk er følgt
vi må ha oversikt over kvar enkelt givars tappehistorikk
vi treng å lagre ein del opplysningar om blodtypar etc. for å kunne velje rett blod til kvar enkelt pasient
Opplysingar som blir lagra er i hovudsak:
namn
fødselsnummer
adresse
telefonnummer
e-postadresse
timeavtalar
registrering av kvar tapping
blodtypeundersøkingar
prøveresultat
informasjon om korleis det har gått ved kvar tapping
Som blodgivar har du krav på å få vite kva som er registrert om deg, og du kan krevje retting dersom feil informasjon er registrert.
Når kan eg ikkje gi blod?
Mange infeksjonssjukdommar og risikosituasjonar gir karantene.
Dersom årsaka til at du har fått akupunktur ikkje har noko å seie for blodgivinga, gjeld følgande regel: Akupunktur utført av autorisert helsepersonell i Noreg og med sterilt eingongsutstyr blir godkjent.
Akupunktørar og homøopatar er ikkje omfatta av den norske autorisasjonsordninga, og har du vore til behandling hos nokon av desse, må du vente i seks månader før du gir blod. Vi må få bekrefta at behandlarar frå enkelte andre yrkesgrupper er autorisert helsepersonell. Dette gjeld for eksempel naprapatar og osteopatar.
Du må derfor sjekke med behandlaren din om vedkommande er autorisert helsepersonell.
Flåttbit gir karantene i fire veker om det er ukomplisert. Har du fått utslett eller reaksjonar er karantenetida seks månader.
Minimum 6 månaders karantene etter at siste hol er sette med mindre det er brukt sterilt eingongsutstyr.
Gravide skal ikkje gi blod.
Etter fødsel skal kvinna vente minst 12 månader med å gi blod.
Etter abort skal kvinna vente 6 månader med å gi blod.
Bruker du antibiotika, kan du ikkje gi blod. Du må vente 14 dagar etter avslutta behandling.
Infeksjonar eller eksponering for infeksjon kan gjere at du for kortare eller lengre tid ikkje kan gi blod. I nokre tilfelle må du heilt slutte som blodgivar.
Om du har vore forkjølt, må du vente sju dagar etter at du er frisk og symptomfri før du kan gi blod.
Om du har feber må du vente 14 dagar etter at du er frisk og symptomfri før du kan gi blod.
Om du har munnsår, skal du ikkje gi blod. Du må vente 14 dagar etter at såret har grodd.
Dersom du har sår/gnagsår må du vente til du har heil hud/skorpe før du kan gi blod.
Dersom du har hatt omgangssjuke eller diaré, må du vente 14 dagar etter at du er symptomfri før du kan gi blod.
Personar som har eller har hatt malaria blir utelukka permanent. Personar som har opphalde seg i malariaendemisk område kortare enn seks månader får tolv månaders karantene. Eventuell malariatesting kan endre karantenetida. Malariatest kan tidlegast gjennomførast fire månader etter siste opphald i område der malaria er endemisk. Ta kontakt med blodbanken.
Medisinbruk kan utelukke deg frå å gi blod, permanent eller for ein periode, avhengig av årsak og type medisin.
Personar som har hatt sporadisk/eingongsbruk av narkotiske midlar som ikkje blir injiserte får eitt års karantene.
Dersom blodgivar eller seksualpartnaren til vedkommande har opphalde seg i land med høg førekomst av sjukdommar som kan smitte med blod gjeld litt ulike karantenereglar.
Spesielle epidemiologiske situasjonar kan stundom gi karantene av varierande grad, for eksempel ved førekomst av vestnilvirus eller zikavirus. Dette blir kunngjort av helsemyndigheitene. Ta kontakt med blodbanken.
Om du har opphalde deg i eit område med utbrot eller aukande førekomst av zikafeber kan du ikkje gi blod før det har gått minst 28 dagar etter at du har forlate området.
Dersom seksualpartnaren din har vore i eit zikaområde, må du vente minst fire månader om du har mannleg seksualpartnar og minst tre månader om du har kvinneleg seksualpartnar etter at partnaren din forlét området, før du kan gi blod igjen.
Har du tatt piercing eller tatovering må du vente i seks månader før du kan gi blod. Dersom det er sett hol i slimhinner som nase, tunge, leppe, kinn eller kjønnsorgan kan du som hovudregel ikkje gi blod før ein månad etter at nåla er tatt ut.
Ny partnar gir karantene i seks månader.
Vent i 24 timar før du gir blod. Ved rotfylling må du vente i éi veke etter gjennomført behandling.
I tillegg er det varierande karantenar der blodgivar har fått injeksjonar, endoskopi, har fått blod osv. Her har årsaka til behandlinga betydning om det blir opptil seks månader eller permanent utestenging. Ta kontakt med blodbanken.
I tillegg er det varierande karantenar i dei tilfella der blodgivar har fått injeksjonar, endoskopi, har fått blod osv. Her har årsaka til behandlinga betyding for om det blir opptil 6 månaders karantene, eller om du du ikkje kan vere blodgivar lenger. Ta kontakt med blodbanken.
Ofte stilte spørsmål og svar
Etter blodgivning trenger de fleste tilskudd av jern. Du får jerntabletter med deg etter blodgivning. For lavt inntak av jern kan føre til jernmangel, som igjen kan gi blodmangel. Vi vil jevnlig kontrollere dine jernlagre og du vil få beskjed av oss om du trenger ekstra tilskudd av jern. Hvis man ikke dekker kroppens behov for jern, vil det tas jern fra jerndepotene for å produsere røde blodlegemer. Mangelen på jern vil derfor ikke føre til laver hemoglobin i første omgang. Forsyningen av jern til andre formål vil svikte først, og resultatet kan være tretthet og nedsatt trivsel.
Dersom du etter blodgivningen kommer på viktig informasjon som du har glemt å gi, er det viktig at du tar kontakt med blodbanken og informerer om dette. Gi beskjed så fort som mulig hvis du blir syk den første uken etter blodgivning.
Det er trygt å gi blod i Norge. I noen få, sjeldne tilfeller kan det forekomme skader.
Den største faren med å gi blod er jernmangel. Dette kan forebygges ved å spise jerntabletter etter blodgivning.
Noen få blir svimle under eller etter blodgivningen. For å hindre dette er det viktig å ligge godt, hvile i 10-15 minutter etterpå og drikke rikelig før og etter blodgivning. Du bør ikke gi blod på tom mage. Ikke gå fra blodbanken før du føler deg helt vel.
Fysiske skader er sjelden, men noen ganger kan området rundt stikkstedet bil misfarget og hovent. Dette kalles hematom. Hematomer er ufarlige, men kan være ømme en tid.
Nerveskade er svært sjeldent, men kan forekomme. Det fører ytterst sjelden til varig skade.
Blodgivere kan kreve erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning ved skader, på lik linje med ordinære pasienter. Blodgivere kan få erstatning for de skader som er en direkte følge av tappingen, men også ulykkestilfeller i forbindelse med transport til og fra en avtalt time til blodgivning er dekket, med mindre erstatning oppnås fra annen side.
Hvis man har ubehag etter en tapping eller kommer ut for et uhell, skal man hurtigst mulig kontakte Blodbanken.
Skulle du få sølt blod på klærne dine ved et besøk hos oss, dekker Blodbanken utgiftene til rens eller erstatter plagget som er tilsølt.
Under
Etter samtalen med personalet tar du plass i ein stol på rommet for blodgiving. Vi desinfiserer stikkstaden nøye og sjekkar identiteten din for å forsikre seg om at blodposane er merkte med rette etikettar.
Du får eit stikk i armen og gir 450 ml blod, som svarer til 10–12 prosent av blodet du har i kroppen. Samtidig tar vi blodprøver for testing. Du får eit plaster på stikkstaden, og skal klemme godt på dette dei første minutta etter blodgivinga. Plasteret kan du fjerne etter nokre timar.
Etter
Etter tappinga vil blodvolumet bygge seg opp igjen i løpet av nokre timar. Du bør du kvile i 10 til 15 minutt og drikke rikeleg etter at du har gitt blod for å unngå uheldige reaksjonar på grunn av væsketapet.
Unngå å anstrenge deg hardt fysisk dei første 24 timane etter at du har gitt blod.
Vent minst 12 timar etter blodgivinga før du vender tilbake til farleg arbeid eller hobby. Dette gjeld for eksempel flygarar, buss- og togførarar, kranførarar, fjellklatrarar, folk som ferdast på stigar og stillas og dykkarar.
Ein del yrke og aktivitetar har strengare reglar enn 12 timar. For flygarar, som ikkje har arbeidsgivar med eigne reglar, blir det anbefalt å vente éi veke etter blodgiving. Du har sjølv ansvar for å sjekke om det er eigne reglar for jobben eller hobbyaktiviteten din når det gjeld blodgiving.
Kontakt blodbanken om du blir sjuk dei næraste dagane etter at du har gitt blod.
Vær oppmerksom
Meld frå til blodbanken dersom du opplever ubehag eller biverknader under eller etter blodgiving.
Blodbanken ved Nordlandssykehuset i Bodø holder til i 2.etg i laboratoriebygget (O-fløya) som ligger parallelt med Zefyr hotell. Inngang i O-fløya fra bakgården mellom O-fløya og Zefyr hotell.
Åpningstider for blodgiving
Henting av jerntabletter kan gjøres i tidsrommet: 07.30-15.00
Biblioteket har plassering i fløy H01, samlokalisert med Lærings- og mestringssenteret.
Biblioteket er betjent mandag til torsdag kl. 10.00-14.00.
Hoveddelen av bibliotekfilialens samling er medisinsk faglitteratur om somatiske lidelser og pensumlitteratur for helsefaglige utdanninger. En egen samling med tilpasset litteratur beregnet på pasienter og pårørende finnes også. Det tilbys litteratursøk for ansatte/studenter, fjernlån fra andre bibliotek, lesesalsplasser og kunde-PC.
Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.
Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.
PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no
Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester
Panorama kafè er i 9. etasje og tilbyr blant annet salatbar, baguetter, suppe, kaker og varm/kald drikke. Vi tør påstå at du finner byens beste lunsjutsikt her!
Narvesen ligger i 1. etasje, til venstre når du kommer inn hovedinngangen.
Åpningstider:
Mandag-fredag: 07.00-21.00
Lørdag: 09.00-20.00
Søndag: 10.00-20.00
Det er gratis parkering for blodgivere mens de er i blodbanken. Blodbanken har 7 merkede parkeringsplasser til høyre for inngangen i O-fløya.
Sykehusprestene er ordinerte prester i Den norske kirke og de har videreutdanning for det spesielle arbeidet i helsesektoren. De er utdannet til å være samtalepartnere, og kan møte det enkelte menneske med støtte, veiledning eller sjelesorg, eller bare være til stede og dele stillheten. Samtalen vil alltid foregå på premissene til den som søker kontakt.
Det er satt opp en røykebu på parkeringsplassen ved hovedinngangen. Ut over dette er det ikke tillatt å røyke på sykehusets område.
Det er ønskelig at du benytter selvinnsjekk ved poliklinisk time når du ankommer sykehuset. Det står innsjekksautomater ved hovedinngangen og ved enkelte steder i alle etasjene.
Her bruker du fødselsdato og etternavn for registrering.
Betaling
Du kan betale ved de samme innsjekkingsautomatene. Har du flere timeavtaler i løpet av samme dag, behøver du kun gå i automaten etter siste gjennomførte time. Vi vil da samle eventuelle beløp, slik at du kun behøver å betale en gang. Regn med noen ekstra minutter før oppgjøret blir klart i automaten.
Dersom du av ulike grunner ikke ønsker å betale på automaten, kan du henvende deg til vår ekspedisjon i 1. etasje.
Betalingsløsningen er foreløpig ikke tilgjengelig ved radiologiske besøk.
Har du behov for assistanse til selvinnsjekk eller betaling, ta kontakt med pasientvert eller personalet i ekspedisjonen så vil de kunne hjelpe deg.
Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.
Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på.
Zefyr hotell er lokalisert ved sykehuset i sentrum og har inngang fra Biskop Kroghs gate 21. Det er også gjennomgang fra sykehuset via hovedinngangen i Parkveien. Hotellet er døgnåpent, og det er alltid noen som tar i mot deg i resepsjonen når du kommer.
Parkering: Hotellets gjester kan parkere på egne merkede parkeringsplasser under oppholdet. OBS! Husk å hente parkeringsbevis i resepsjonen. I tillegg finnes det godt med parkeringsplasser mot betaling på sykehusets parkeringsplass, og på kommunale plasser rundt hotellet.
Om hotellet: Pasienter som bor på Zefyr må være friske nok til å klare seg selv. Det er avdelingen som har det medisinske ansvaret for behandlingen din ved sykehuset, som avgjør om du kan bo på hotellet, eller må være innlagt på avdelingen.
Alle rommene har minst to senger, eget bad, kjøleskap og TV på rommet. Trådløst internett er gratis for hotellets gjester. Frokost er inkludert i romprisen. Lunsj, middag og kveldsmat er til salgs i hotellets restaurant for de som ikke har alle måltider inkludert.
Det finnes også et enklere mattilbud, samt kioskvarer, til salgs i hotellets resepsjon hele døgnet. Det er TV og trådløst internett på alle rom.
Pasienthotellet eies av Nordlandssykehuset HF og driftes av Norlandia. Resepsjonen er bemannet med en sykepleier døgnet rundt. Denne personen kan være behjelpelig med råd og informasjon.
Det er en parkeringsplass reservert for blodgivere nedenfor psykiatribygget.
Nordlandssykehuset Lofoten
Praktisk informasjon
Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.
Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.
PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no
Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester
Kantinen ligger i første etasje, til høyre ved hovedinngangen.
Åpningstider:
Fra 07.30-14.00 på hverdager.
Stengt helg og høytider.
Vi har trådløst nett på alle våre lokasjoner.
Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på.
Vis hensyn når du tar bilder, filmer eller gjør lydopptak når du er på sykehuset eller ved et av våre behandlingssteder. Pasienter og pårørende som filmes eller fotograferes skal gi sitt samtykke. Det er ulovlig å spre bilder, lydopptak eller film av medpasienter og ansatte uten samtykke.
Helsepersonell har taushetsplikt. Det betyr at de har plikt til å aktivt hindre at andre får kjennskap til opplysninger om pasienten de har ansvar for. Respekter derfor hvis de ber deg om å slutte å fotografere eller filme.
PS! Hvis du ønsker å slette noe du har lagt ut på internett så kan du få hjelp til det på slettmeg.no
Som pasient har du mange rettigheter. Disse rettighetene er i hovedsak regulert av pasientrettighetsloven som skal sikre at pasienter og brukere får lik tilgang på helse- og omsorgtjenester
Gjestenettet får man tilgang til via brukernavn og passord. For å få denne tilgangen trenger man et dagspass som pasienter kan få fra resepsjonen eller avdelingen man er innlagt på.
