Narkose til barn

Planlegging av anestesi

Vi ønsker å planlegge godt før de kjem inn, derfor er det viktig at vi har nøyaktig informasjon om barnet, som:

• alder 
• vekt
• allergiar og andre sjukdommar 
• faste medisinar 
• lause tenner 

Alle typar bedøving har ein risiko, og vår viktigaste jobb er å førebygge og minske denne risikoen. Er du usikker eller har spørsmål, så ta kontakt med aktuell avdeling. Dersom barnet ditt bruker blodfortynnande medisinar eller har diabetes, ønsker vi at du tar kontakt med oss i forkant av operasjonen for å avklare bruk av faste medisinar på operasjonsdagen.

Førebuingar i god tid før operasjonsdagen

Barn som er godt førebudde til eit kirurgisk inngrep, blir mindre engstelege og stressa. Ved bruk av alderstilpassa informasjon kan barnet ditt oppleve tryggleik og meistring under sjukehusopphaldet.

Forklar enkelt og roleg. Bruk gjerne film og/eller bildebok nedanfor. Barn under 6 år kan, om mogleg, gjerne blir informert to til tre dagar før sjukehusbesøket, mens barn over seks år kan informerast ein til to veker før.

Teiknefilm: Peter på sjukehus

Film: Da Mats var på sjukehus

Denne filmen finst også på engelsk, somali og fransk på nettsida til Sykehuset Telemark

Bildebok: Elias på sjukehus (helse-stavanger.no)

Ved at vi vaksne er klar over korleis vi opptrer ovanfor barnet, bidrar vi til at barnet kan oppleve tryggleik og meistring under sjukehusopphaldet. Her er nokre punkt det er viktig at du som skal følge barnet på sjukehuset er klar over.

Bevar roa

Det er viktig at du verkar roleg og trygg, og prøver å skjule di eiga usikkerheit. Roa di/usikkerheit smittar over på barnet. Ver bevisst eige kroppsspråk.

Dersom barnet ditt begynner å gråte, kan du bekrefte for barnet at det er heilt ok at det græt. Unngå overdriven trøyst, da det vil bekrefte for barnet at situasjonen verkeleg er noko å frykte. Unngå også å kritisere, unnskylde eller forhandle ved eksempelvis å seie «Oppfør deg!», «Nå er dei snart ferdige!» eller «Eg kjøper ei gåve til deg om du sit stille».

Svar barnet ærleg

Pass på at du ikkje lyg om ubehagelege prosedyrar. Dersom barnet ditt spør om det vil gjere vondt, svarer du at det kan vere ubehageleg eller litt vondt, men at vi vil gjere alt vi kan for at det skal bli så lite vondt som mogleg. Dette er viktig for at barnet skal kunne fortsette å stole på oss.

• Unngå «ikkje» – bruk positive utsegner
• Barn høyrer ofte ikkje ordet «ikkje» når dei blir redde/stressa. Bruk positive utsegner. Sei heller:
• «Du klarer dette» enn «Ikkje ver redd».
• «Dette går bra» enn «Det er ikkje farleg».

Gi barnet reelle alternativ

Medråderett frå barnet bidrar til å gi det ei kjensle av kontroll, bli sett, høyrt og tatt på alvor. Når vi gir barnet høve til medråderett, er det viktig at vi gir det reelle alternativ.

I staden for å seie «Kan legen få lytte på hjartet ditt?», kan du seie «Nå skal legen lytte på hjartet ditt. Vil du sitte i fanget mitt eller ligge på benken?»

Hadde du sagt «Kan legen få lytte på hjartet ditt?» og barnet hadde svart «NEI», ville barnet mista tillit når vi likevel hadde gjort det.

Roande medisinar (premedikasjon) før narkose

Nokre barn får roande medisin før narkosen. Denne kan bli gitt som mikstur, tablett, i endetarmen eller som nasespray. Tida det tar frå barnet inntar medikamentet til det får effekt av medisinen, varierer med kva medikament vi eventuelt vel.

Ved maskeinnleiing fell barnet i søvn ved å puste inn narkosemiddel gjennom ei maske. Maska må sitte tett over munn og nase for å fungere. Narkosegass luktar litt rart. Det kan ta nokre minutt før barnet sovnar. På veg inn i djupare narkosesøvn, bevegar barnet ofte på seg og det kan komme snorkelydar frå halsen. Dette er heilt vanleg reaksjon på sovemedisinen.

Foto: Vestre Viken

Ved intravenøs innleiing blir sovemedisin sett direkte i blodet. Dette blir gjort via ein venekanyle.

Intravenøs innleiing går veldig fort. Barnet fell i søvn i løpet av nokre få sekund og kroppen blir tung og slapp. Ved intravenøs innleiing blir sovemedisin sett direkte i blodet. Dette blir gjort via ein venekanyle.

Foto: Vestre Viken

Oppvakning

Når operasjonen er ferdig, flyttar vi barnet til ei avdeling på sjukehuset der det får vakne mens vi overvaker det. Hovudregelen er at det berre er plass til éin forelder/føresett her, ettersom det også ligg andre nyopererte pasientar som treng ro.

I oppvakningsfasen er det viktig at barnet får ro og får vakne av seg sjølv. Vi unngår derfor å stimulere barnet unødvendig. Ver klar over at nokre barn kan bli litt urolege og irritable når dei er i ferd med å vakne frå narkose.

Barnet får behandling mot smerter og eventuelt kvalme mens det vaknar opp. Dette i form av stikkpiller eller medisin i venekanylen. Foreldre til spedbarn som bruker flaske og morsmjølkerstatning kan gjerne ta det med til oppvakninga.