Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Hippo får veneflon/PVK

Hippo er syk. I dag er han og mamma på sykehuset, og de må sove der noen dager. Legene og sykepleierne skal hjelpe Hippo til å få det bra igjen. For å bli bedre, må Hippo få medisin og væske rett i blodet sitt. Da må han få en PVK, eller venflon som noen kaller det.

En person som holder et kosedyr

Først får Hippo et bånd på armen med navnet sitt på, slik at alle de som jobber på sykehuset vet hvem han er.  

Et kosedyr på en seng
Hippo får et bånd med navnet hans på.

PVK er et lite plastrør som legges inn i en blodåre. Gjennom den kan man sette medisin og væske rett inn i blodet. Det synes Hippo høres litt rart ut, men det er også spennende.   

De som setter PVK på sykehuset er veldig flinke, og de har gjort det mange ganger før.  

Hippo får et trylleplaster oppå hver hånd. Plasteret har en krem som gjør at huden blir bedøvet, nesten som om huden sover! Det synes Hippo er fint, da kjenner han mindre når han får PVK. 

Plasteret skal være på lenge, omtrent en hel time. Imens han venter kan Hippo leke, slappe av og lese bok hvis han vil.

En teddybjørn ved siden av en hjelm
Hippo leker imens han har på trylleplasteret.

Når sykepleieren tar av plasteret, kjennes huden litt rar ut. Hippo kjenner nesten ikke at han tar på huden sin, det er litt morsomt! Han smiler. NÅ er Hippo klar!   

Han og de voksne lager en plan om at Hippo skal se i en spennende bok med fine bilder mens han får PVK. Sykepleieren lurer på om hun skal si ifra når hun setter PVKen. Hippo svarer at han vil ha beskjed. Hva ville du svart? 

Pelsen til Hippo blir vasket, slik at det er rent der PVKen skal være. Så får Hippo et bånd rundt armen. Båndet har mange fine farger og kalles for et stasebånd. Sykepleieren strammer båndet rundt armen. Da blir det enklere å finne blodåren. Når PVKen er lagt inn, tas båndet av.   

 

En person som holder en tannbørste
Hippo får et fint bånd rundt armen.

PVKen kan være gul, blå, rosa eller grønn. Sykepleieren finner en som passer til Hippo sin blodåre.   

Hippo kan velge om han vil sitte i en seng eller en stol. Han vil sitte på fanget til mamma.

En person som holder en lekehest
Hippo synes det er trygt på fanget til mamma. Han synes det er spennende å se i boka. 

1, 2, 3, og der ble PVKen lagt inn! Det gikk raskt! Hippo kjente det nesten ikke, siden han hadde hatt trylleplaster på. Sykepleieren fester PVKen med et plaster, slik at den sitter godt fast på hånden til Hippo.  

Et nærbilde av en persons arm med et blått og hvitt objekt på
Sykepleieren har festet PVKen med et plaster.  

På PVKen er det korker som kan skrus av og på. De blir åpnet for å gi medisin eller væske. Hippo har ganske lyst til å ta på dem, men han gjør det ikke. Han vet nemlig at det kun er voksne som får lov til å skru på korkene. 

 

Når PVKen er på plass, må sykepleieren skylle gjennom den med saltvann for å være sikker på at den ligger riktig. Det blir kaldt i blodåren til Hippo, det kjennes litt rart ut. Hver gang Hippo får medisiner eller væske i PVKen, må den skylles både før og etter.  

Hippo får en bandasje rundt hånden for å passe på at PVKen sitter ekstra godt.

En person som holder et kosedyr
Hippo synes at bandasjen er ganske tøff.

Han kan bruke hånden selv om den har PVK. Det er Hippo glad for. Da kan han leke med lekene sine.   

De voksne synes at Hippo var skikkelig modig, og han får en high five av dem. Hippo smiler og er stolt av seg selv. Nå kan han nemlig få all den medisinen og væsken han trenger for å bli bedre. Han håper han snart blir bra nok til å komme hjem til huset sitt, og til lekene og vennene sine.   

Her er noen lure ting du kan gjøre når du skal få PVK. Hva har du lyst å gjøre?     

  • Ha bamse på fanget   
  • Lese en bok    
  • Tegne/fargelegge    
  • Sitte på fanget    
  • Høre på musikk    
  • Se på telefonen    
  • Holde i hånden     
  • Blåse såpebobler    

 

Det er viktig at du forbereder barnet ditt på undersøkelsen. Hovedregel er at du som er barnets pårørende er med under undersøkelsen. Din jobb som forelder er å støtte, trøste og skryte av barnet.

Hjelp barnet med å tenke positive tanker ved å si for eksempel at barnet er modig og at barnet gjør en viktig jobb for kroppen sin. Og du kan si dette går bra, mamma/pappa er sammen med deg. Vi anbefaler å ikke bruke ord som flink eller det er ikke farlig.

Husk at gråt er en naturlig reaksjon hos barnet. Det er viktig at du som pårørende klarer å holde deg rolig da dette gjør situasjonen tryggere for barnet.

Helsepersonell som møter barnet ditt på sykehuset, ønsker å skape en god relasjon til barnet. For å få til dette er det viktig at du som forelder snakker om og møter helsepersonellet med en positiv holdning.

Barnet kan ikke bestemme om undersøkelsen skal gjøres, men de kan få bestemme for eksempel hvilken bamse de skal ha med seg på sykehuset, eller hva dere skal gjøre etter at undersøkelsen er ferdig. Å få valg bidrar til følelse av å ha kontroll.

Det er fint om personalet får vite hvis barnet ditt har hatt vanskelige opplevelser i forbindelse med lignende prosedyrer tidligere eller gruer seg. Sammen finner vi en god løsning for ditt barn. Dersom undersøkelsen ikke blir vellykket, kan det være bedre å utsette det hele og heller gi det et nytt forsøk litt senere.

Etter undersøkelsen er det viktig å alltid skryte av barnet, poengtere det de fikk til, for eksempel at de holdt pusten så bildene ble fine eller at de holdt armen helt i ro. Videre nevne det positive som skjedde: Husker du hvor spennende det var å se på …… Og så fikk du den fine premien…..

Også hvis man ikke har fått gjennomført undersøkelsen er det alltid noe positivt barnet har gjort og noe positivt som har skjedd som man kan trekke frem, for eksempel: Du var modig som var med til sykehuset selv om du grudde deg. Og så fikk du sett det fine legosykehuset…Dette bidrar til mestring, gode minner og til at det går lettere neste gang.

Sist oppdatert 08.06.2026