Ved hver blodgiving får blodgiverne målt hemoglobin og testes på HIV 1 og 2, Hepatitt B og Hepatitt C. Nye blodgivere undersøkes på syfilis. Minst en gang i året eller ved behov undersøkes blodgiverens jernlager (ferritin)

De virussykdommer som blodgiverne testes for smitter ved blodoverføring, samleie og fra mor til barn ved fødsel. Man kan være smittet av disse virus uten at det gir klare sykdomstegn. Det kan ta 1-3 mnd fra man er smittet til man danner antistoff som kan påvises ved laboratorieundersøkelser (vindusfasen).

For blodbanken er det viktig å minimere risikoen for å tappe en blodgiver som befinner seg i denne vindusfasen. Derfor er det blant annet spørsmål angående risikoadferd på spørreskjemaet som må besvares ved hver blodgiving.

I Norge er det ytterst sjelden at blodgivere er smittet med disse virus. Det er imidlertid viktig å holde fokus på dette. Hvis en blodgiver er i den minste tvil om den kan ha pådratt seg slik virussmitte, skal den la være å gi blod inntil to sikre negative resultat foreligger (prøvene må taes med 3 mnd mellomrom).